jvla alt

Wow. Over 2 mneder siden jeg logget inn p blogg.no sist. Mye har skjedd siden da, masse dritt og masse bra, men i skrivende yeblikk vil jeg trre pst at jeg har det bra.

Har dere noen gang prvd bare tenke over livet? Snn hele livet, liksom. Jeg aner ikke hva jeg vil bli, jeg aner ikke hva jeg vil. Hva i alle dager skal det bli av meg? Jeg er ikke flink til noe, jeg interesserer meg ikke for noe, jeg legger ikke sjelen min i noe. Jeg er bare meg, og bare meg er sjeldent bra nok. Bare meg vil helst ligge inne under dyna, se p sesong etter sesong av gode serier og spise. Bare meg vet at det ikke gr, man kommer ikke noen vei i livet ved bare vre. Jeg kan ikke bare vre meg, jeg m jobbe med meg selv, gi, ta.



Jeg forstr ikke hvorfor folk sier at man bare skal vre seg selv fullt ut, gjre akkurat det man vil. Det gr ikke. Det gr faktisk ikke. Man kan ikke leve i nuet. Livet er ikke snn, ingenting er gratis. Man m jobbe hele tiden. Man m jobbe for beholde mennesker i livet sitt, man m jobbe for beholde gode karakterer, man m jobbe for vre fornyd. Vre lykkelig. Hva er lykkelig? Unnskyld meg, men hva faen vil det si vre lykkelig? Hva er definisjonen p lykkelig? Jeg er glad i bruke ordet, jeg er glad i bde si og skrive "jeg er lykkelig" - men er jeg det? Hva vet vel jeg?



Jeg er bare s ufattelig lei. Lei av at alt skal fremst som enkelt. Ingentinger enkelt. Det ligger et visst press bak alt man gjr. Hvilke ord man sier, hvilke klr man har p seg, hvilken sminke man bruker, listen er endels. Og ikke minst: det handler ikke bare om hvilkeklr man har p seg eller hvilken sminke man bruker - det handler til og med ogs om HVORDANman bruker disse forbanna klra og HVORDANman smrer dette faenskapet ut i ansiktet. Ingenting er jo bra nok. Det vil alltid sitte noen vre misfornyd, det vil alltid vre noen som sitter og ler. Jeg blir gal.



Jeg blir skremt, rett og slett skremt. Ungdom n for tiden, inkludert meg, vi tenker s negativt. Det er flaut. Vi er s late. Mer flaut. Jeg br kanskje ikke dra alle under en kam, men serist. Om 20 r - hvem i alle dager skal ta alle drittjobbene? Vil ntidens generasjon i det heletatt gidde? Denne tanken opptar meg gang p gang p gang. Jeg blir skremt, redd og oppgitt over tankegangen vr. Vi er s altfor forventningsfulle. Vi tler ikke en dritt. Jeg blir skremt av mine egne reaksjoner. Jeg tler ikke f et "nei" slengt i trynet. Kommer det til skje en endring? Hvordan i alle dager skal man stoppe denne utviklingen? Jeg er redd for livet, jeg. Redd for leve, redd for vre annerledes, redd for gjre ting, redd for i det hele tatt prve. Hva er vitsen? Man dmmes jo uansett.



Dette ble et eneste rot. Kaos, det ble kaos i tankene mine. Alt for mange tanker strmmet inn, umulig sortere alt. Jeg bare tenker s mye, og det vet jeg at jeg ikke er den eneste som gjr. Jeg er kjemperedd for fremtiden, det skal jeg innrmme. Jeg har s lyst til bare leve livet, men ingenting er "bare"ditt og "bare"datt. Det kreves s mye, hele tiden. Og n blir jeg skremt igjen - det kreves vel egentlig ikke s mye, gjr det vel? I gud vet hvor mange r har mennesker ftt til bare leve livet sitt. Jeg er for lat, jeg er for negativ. Jeg m slutte. Livet er bare til tider s jvla kjipt, s jvla urettferdig, s jvla hplst og s jvla skremmende. Jvla alt. Jeg er ndt til ta meg sammen hahah herregud. Men ikke misforst, jeg har det bra. Jeg har det veldig bra n ❤




(innlegget er stengt for kommentarer - nei jeg starter ikke blogge igjen, mtte bare tmme hodet)

Les mer i arkivet November 2015 Desember 2014 April 2014
hits