en bitteliten hjertesak

Hei, min kjre blogg som jeg titter innom en sjelden gang i ny og ne. N klr jeg etter skrive litt, i forbindelse med at jeg tok meg selv i bli s sint p de to jakkene jeg eier fra Parajumpers til en verdi av 11 500 kroner, at jeg kastet dem p gulvet med et nske om brenne dem opp.

Jeg kan starte fra begynnelsen. Det startet vel i 10. klasse, jeg nsket med en Parajumpers Kodiak s hardt at det gjorde vondt. Vet dere hva? Jeg grt, jeg. S mye nsket jeg meg den jvla jakka. Vintersesongen tok slutt, og jeg glemte hele jakka. Vren og sommeren gikk, hsten og skolestart kom. Det gikk mot kaldere tider, og dumme lille Anna hadde startet i 1. klasse p VGS. Jeg ville ogs eie en merkejakke. Og for meg holdt det ikke med hvilken som helst jakke - jeg mtte jo ha min kjre Parajumpers Kodiak, noe annet var det ikke snakk om. Jeg kom opp med en amazing id om bruke konfirmasjonspengene mine p den, s etter mye om og men og overtaling gikk mams og paps med p det. Dro til byen, fant drmmen, betalte og gikk ut fra butikken som verdens lykkeligste jente. Denne jakka skulle jeg ha i maaange r, det var lftet jeg ga til mamma. Jakka var tung, svr og iskald, men det var ikke s farlig. Det var en Parajumpers uansett. Nr det gjelder neste kjp gidder jeg ikke g s inn i detalj. Det ble i hvert fall vr, jeg skulle ha vrjakke, Parajumpers var fremdeles stuck on my mind, jeg maste meg til en av de populre lightweight-jakkene deres og var suuuperhappy.

Ikke misforst meg, disse jakkene er fine de, alts. Jeg har ikke noe imot folk som kjper dem eller folk som kjper dyre merketing generelt. Spr dere meg er dette merkepresset noe som fr undvendig mye oppmerksomhet. Om man selv fler dette presset, s burde man g i seg selv. Man velger selv hva man skal fle og ikke, og hvis du ikke fler deg bra nok fordi du ikke eier et bestemt plagg eller en bestemt veske, er det deg selv du m jobbe med. Ikke legg skylden p samfunnet. Jeg er klar over at det finnes et visst press, men min mening er at man skaper det selv. What ever, har folk rd til det, s kan vel folk f kjpe akkurat det de vil. Men,mitt syn p merkepress er ikke poenget her.



Det siste ret m det ha skjedd noe med meg, og jeg vet ikke helt hva det er. Men jeg blir sint hver gang jeg ser p jakkene mine. Sammenligner jeg prisverdien p jakkene med resten av klesskapet mitt, s er det en enorm forskjell. Det er ikke meg.Familien min er ikke snn. For herregud, vi har da midler s vi klarer oss, men vi har ikke rd til at alle 3 kidsa i familien skal eie hver sin jakke til 8000 kr liksom. Jeg blir flau over at jeg gr med en s dyr jakke, for jeg har egentlig ikke rd til det.Og jeg er ALT annet enn flau over det. Det er ingen skam ikke ha rd til det "alle andre" har, for jeg er sikker p at det er fler enn meg som eier noe de ikke egentlig "burde" eie. Jeg hrer om folk som tar opp fuckings (unnskyld) LN???? for tilfredsstille behovene til barna sine. Jeg fler meg som en idiot nr jeg er innom butikker hvor merketing selges, nettopp fordi der sprader jeg inn med den jvla jakka mi, ogs har jeg overhodet ikke rd til noe som helst inni butikken.

Jeg sier ikke at klrne vi eier skal gjenspeile hvem vi er som person, men jeg synes bare det er dust at folk som meg nrmest "later" som at de har rd til en snn livsstil om man kan kalle det en livsstil. Jeg flte kanskje et visst press fr, og det er muligens derfor jeg har endt opp med disse jakkene, men den siste tiden har jeg skjnt at det finnes andre verdier her i livet (og myyye finere jakker til en tredjedel av hva jeg ga for PJ-en, he-he). Og det er her jeg synes samfunnet er s skrudd - det handler ikke om dette merkepresset for meg, det handler om late som vre noe man ikke er. Men folkens, man er ikke fattig selv om man ikke bruker 8000 kr p en jakke. Enkelte steder er det nok slik at man blir dmt for hva man har og ikke har, men om man lar seg dmme, det er opp til en selv. N ser jeg ikke en gang hva jeg s i disse Parajumpers-jakkene, og fra bunnen av mitt hjerte (gr det an si?) misliker jeg begge jakkene. Jeg trenger dem ikke, jeg vil ikke ha dem.De gjr ikke at jeg fler at jeg passer inn, derimot gjr de s jeg fler meg utilpass, haha. Jeg tror det er viktig tenke seg nye om - det gjorde ikke jeg, og n angrer jeg. Egentlig m jeg le litt av hele situasjonen, men heldigvis var det egne slste penger, ikke mamma og pappas.
Man lrer av sine feil, sant?



Dette ble et rimelig rotete innlegg, men jeg er bare s oppgitt over mennesker som er slik (det inkluderer alts meg). Jeg vet ikke en gang om dette er noe andre tenker, jeg har bare brukt veldig mye tid og energi p tenke p dette den siste tiden merker jeg. Uansett s hper jeg at alle forstr at jeg ikke har noe imot folk som eier merkejakker og merkevesker og merkeluer og merkesko og merkeblyanter og merkeblomsterpotter og merkedrhndtak og merkelysestaker, og jeg har heller ikke noe personlig imot de som later som de har rd til eie alt dette - jeg bare synes det er s vanvittig undvendig.

Jeg har kanskje ikke rd til alt mulig rart her i verden, men jeg har alt jeg trenger. Og for meg er det viktigst.

Takk for meg <3333

Les mer i arkivet November 2015 Desember 2014 April 2014
hits