repeat

Alt er så slitsomt. Jeg går rundt og føler meg konstant sliten og trøtt. Hver eneste dag er en reprise av den forrige. Jeg står opp klokka 05:30, går til bussen 06:32. Sitter på bussen i cirka 1 time. Går av bussen i halvsøvne, skoledagen starter 08:00. Læreren står som regel og snakker hver time. Jeg ser munnen bevege seg, jeg hører ord komme ut. Men det er det. Hvis jeg er heldig lagrer jeg kanskje halvparten av det læreren sa i løpet av en time. Maksimum.

Så blir klokka 13:25. På tide å komme seg hjem, med mindre det er onsdag. Da må jeg holde ut til 14:25. Bussen går ikke før 14:55 på onsdager. Jeg vet med meg selv at folk har mye lengre dager enn meg, jeg skjønner ikke hvordan de klarer det. Jeg er dau etter mine skoledager, liksom. Uansett så går jeg til bussen, piper inn kortet mitt og setter meg ned. 1 time, om ikke mer, så er jeg hjemme. 



Når jeg kommer inn døra hjemme er klokka som oftest 14:45. På onsdager er den 16:05 cirka. Vel hjemme bærer det av med sekk og jakke. Deretter av med alt som heter stramme klær. Jeans, jeg liker dere ikke. Bukser generelt, jeg bruker dere bare fordi jeg må. Så setter jeg som regel håret opp, enten går jeg for hestehale ellerså går jeg for dott. Deilig med litt variasjon i hverdagen (HEHE). Masken av sminke fjernes også.

Så legger jeg meg. I senga, under den varme gode dyna. Sjekker sosiale medier. Vampire Diaries ruller over pc-skjermen. Egentlig forgjeves, for etter en halv episode så er jeg i drømmeland. Det er så deilig. Bare ligge på lading et par timer, liksom. Når jeg våkner varierer. Noen ganger er klokka 17:00, andre ganger er den 19:00. Dagen er forsåvidt ødelagt uansett. Jeg samler meg sammen, får gjort leksene som må gjøres. Jeg legger verken tid eller krefter i leksene mine. Jeg gjør dem bare fordi jeg må. Bare for å ha gjort dem. Jeg får ikke utbytte av dem i det hele tatt, de er bare et tungt ork som ligger over meg hele jævla tiden. 



Mat. Jeg må ha mat. Mat inngår forresten i dagen min når jeg føler for det. Det hender jeg rekker å spise før jeg sovner etter skoledagen, altså. Noen dager kan jeg ha 5 måltider, andre dager 2-3. Jeg er flink til å sove når resten av familien spiser middag. Ops. Blir jeg vekt, så blir jeg bare sur og grinete. Stakkars mennesker som må bo sammen med meg. Jeg er ganske håpløs.

Dusje gjør jeg også hver eneste dag. Jeg er treig. Kveldsmat må jeg ha. Hvis det går et program jeg vil se på tv, så må jeg få det med meg. Jeg prøver å være i seng til 22:00. Noen ganger blir klokka 23:00. 6,5 timer søvn er alt for lite. 

Håpløs er bare fornavnet mitt. Jeg mangler motivasjon og energi. Energinivået mitt er på 0 rimelig ofte. Orker ingenting. Jeg blir sur fortere enn du rekker og knipse, jeg stresser for mye. Jeg klager, uten om å gjøre noe med det jeg klager på. Jeg gråter uten grunn. Jeg er verdens mest utålmodige person. Til tider klarer jeg ikke å sette pris på noen ting. Jeg sier unnskyld alt for mye. Jeg har ingen rutiner. Jeg tenker for mye. Jeg blir forbanna, men blir blid igjen 2 minutter etterpå. Humørsvigninger, ikke sant?

Jeg er perfeksjonist. Jeg må ha ting gjort. Jeg får ikke sove hvis ting ikke er slik det skal være, det er nødt til å være perfekt. Jeg blir skuffa over meg selv, hele tiden. Karakterene mine. Jeg må holde nivået mitt. Jeg kan ikke skuffe noen, og for all del - jeg kan ikke skuffe meg selv. Slitsomt er bare stikkordet.



Tror ikke jeg begynner å blogge igjen med det første. Det er slitsomt det også, forresten. Jeg vet jeg ikke er alene om å ha det sånn her. Det er sikkert sånn her det skal være. Men jeg er så sliten.

Les mer i arkivet » November 2015 » Desember 2014 » April 2014
hits