21. mai

Hei. Det er seint og jeg sitter her igjen. Jeg har sittet her ganske mange ganger - i et tankekaos hvor jeg egentlig bare vil skrive litt. Men s klarer jeg ikke skrive ned tankene mine allikevel, forsvidt uten vite helt hvorfor det er snn. Jeg bare kjenner at jeg har mye p hjertet. Hverdagen er litt tung, uten at jeg kan svare p hvorfor. Jeg bare kjenner det, men jeg klarer ikke sette ord p hva det er.

Heldigvis er det snart ferie. Ord blir fattige om jeg skal forske beskrive hvor ufattelig lei jeg er av skolen. For et sted. For et himla tungt sted vre. Det er bare s mye p en gang, altfor mye forholde seg til. Alle fagene, menneskene. Jeg tror ikke at skolen er et sted for meg egentlig, men s er jeg der allikevel. Selvflgelig. Jeg gleder meg til frir neste r. F det hele litt p avstand. Men s gruer jeg meg fordi jeg er redd for at jeg kommer til bli ensom. Det fine med skolen er at den tvinger meg til vre sosial, for gud, jeg har bare mttet innse at jeg er ikke sosial. Det er p en mte ikke noe vits for meg late som at jeg er det heller. Derfor gr jeg egentlig bare ut ifra at ensomt blir en passende beskrivelse for neste r. Men jeg br vel kanskje ikke ta alle sorgene p forskudd?



Joda, det br jeg. Det gjr jeg alltid. Det er jo alltid mye bedre tenke det verste, for da kan det jo bare g en vei. Men s har det seg vel snn at det delegger mye for meg. S negativ og s redd. S sjukt bekymra - tenk om, tenk hvis. Herregud, jeg er lei av meg sjl ogs. Det optimale hadde vel vrt f meg selv litt p avstand, men en kjip sannhet er at det ikke gr an ta ferie fra seg selv. Jeg m bare leve med meg selv, da. Derfor skal man liksom gjre det beste ut av alt og hele den regla der...... 

Jeg veit ikke jeg. Jeg veit ikke hva som skjer, jeg veit ikke hva jeg vil. Jeg bare veit at jeg er sliten. Ogs veit jeg vel at jeg m ta meg sammen. Gjre noe med det jeg har kontroll over - gjre noe med meg sjl. Det blir jo sikkert dritenkelt. Det gjr meg trist at jeg ikke har opprettholdt bloggingen jeg en gang var s glad i. Frykten (lol) tok over. S himla skummelt at folk kan lese tankene mine. S ukomfortabelt at menneskene jeg menger meg med p skolen ser andre sider av meg enn de jeg viser p skolen. Jeg takler det faktisk ikke, jeg har prvd flere ganger. Jeg har lovet meg selv begynne igjen da jeg er ferdig p skolen, og jeg ser for meg at det kan skje. Men akkurat n skal jeg bare holde kjeft en liten stund til. Vi snakkes, kanskje. ♥

Les mer i arkivet Mai 2016 November 2015 Desember 2014
hits