outfit of the weekend







10 poeng til de som klarer å gjette hva jeg har gjort denne helga. 20 poeng til mennesket som synes rødt og brunt var en passelig fargekombinasjon for alle ansatte på Coop Marked. 30 poeng til meg sjæl som piffer opp antrekket med sokker i Birkenstock-sko. 

Neida, jeg føler jeg må skrive noe litt mer seriøst her snart. Det blir kanskje i overkant av mye ironi og surr, men typ 75% av meg som person består vel forsåvidt av nettopp det. Jeg har i alle fall hatt ei fin jobbhelg da, om noen skulle lure på det! Jeg er glad i arbeidsplassen min, så det gjør meg faktisk ingenting å bruke helga der. Bare si ifra hvis dere lurer på hvor klærne er fra. Nå skal jeg (wait for it) på jobb, så vi snakkes senere! Har forresten på meg dette antrekket i dag også. He-he.

klikkhore-trening

Jeg vil egentlig bare beklage for at overskriften i forrige innlegg kanskje ble litt vel klikkhorete av meg. Men vet dere hva? Det funka som bare det, as. Jeg trekker herved allerede unnskyldningen min tilbake. Det er faktisk så latterlig vanskelig å mekke overskrifter til innleggene jeg skriver, det skal liksom passe til det man skriver og det skal fenge. Jeg må øve meg litt på å bli klikkhore for å si det sånn, og det er vanskeligere enn jeg trodde - men jeg er i alle fall litt på vei etter dagens innlegg, da. 

Etter å ha irritert meg grønn over dette overskriftgreiene har jeg kommet fram til at disse "klikkhorene" fortjener ros for at de får det til. Sånn helt på ekte, liksom. De gjør litt av en jobb. Jeg må le litt (rettelse: jeg ler vanvittig mye) av alle som tar seg nær av at bloggere kjører juicy overskrifter. Altså, hvis du blir oppriktig skuffa av at en blogger "lurer" deg til å klikke deg inn på bloggen hennes, da lurer jeg på om du bør gå i deg sjæl. Er dissa internettklikka dine så verdifulle, altså? Jeg forstår at folk reagerer iblant, fordi enkelte ting er muligens litt på kanten, men ellers er det jo bare lættis. Er man oppegående så skjønner man jo at enkelte ting er for godt til å være sant. Ærlig talt. Hvis bloggoverskrifter er den største skuffelsen i livet ditt, så vil jeg uansett tørre å påstå at du har et ganske ålreit liv.



Tja, det var vel dagens velvalgte ord fra meg. Det skjer jo ikke akkurat ofte at jeg smeller til med to innlegg på en dag, men i dag skjedde det visst. Kvelden min skal jeg egentlig bare bruke på å holde meg sjæl våken, sånn at jeg får med meg håndballkampen 01.30. Snx :*

jeg har gjort noe dumt



I dag har jeg en innrømmelse å komme med. Det er faktisk ikke med stolthet at jeg innrømmer detta her, men jeg føler liksom at jeg bør opptre ærlig overfor dere. Holder det ekte, ikke sant. Dere vet den shoppestoppen jeg snakka om, sant? Well:



Jeg må dessverre meddele at jeg henta denne pakka på posten i stad. Og jeg bestilte den for 3 dager siden. Jeg visste jeg var svak, men ikke så svak... Jaja. 



Selvom jeg virker trist nå, så er jeg ikke det asså. Se som jeg smiler til pakka mi, da! Jeg føler at jeg hadde en megagod grunn til å bryte shoppestoppen, så det var vel i hovedsak derfor jeg trykte "send bestilling" i stedet for å la være. Dere skjønner det at jeg skal nemlig begynne å trene! Det blir jo ganske kult. Alle veit jo at man er nødt til å ha nytt, fresht treningstøy for å få motivasjon og den pakka der, and that's pretty much why I did this. Bra grunn, hæ? Jeg synes i alle fall det sjæl.



Så ja. Jeg måtte bare fortelle dere det her da jeg hadde litt vondt i samvittigheta mi. Men  skal shoppestopp skje på ordentlig, det er hvert fall planen. Problemet mitt er ikke at jeg må spare penger (jo, egentlig det også), heller at jeg har altfor mye greier. Allikevel er kanskje det aller største problemet mitt at jeg har blitt avhengig av å vente på pakker i posten. Med andre ord er det en sjukt farlig avhengighet som jeg er nødt til å stoppe med. Det skal jeg klare, as.

Ps. Jeg har bestilt meg nye joggesko også.

vlog: god morgen

 

litt lyd

Godt og vel over 1 måned siden jeg logga inn sist, pjuh. Liker å tro at jeg har vært ganske opptatt, noe som forsåvidt stemmer. Jeg har vært en uke i Italia, noen dager på sørlandet, noen dager på hyttetur og ellers har jeg tilbrakt en del timer på jobb (jeg har faktisk hatt den fineste sommeren noen sinne). Akkurat sånn sommerferien skal være tror jeg. Men... jeg skal jo faktisk ikke tilbake på skolebenken i år?



Gud, hvor rart det er. Jeg vender meg liksom ikke til det uansett hvor mye jeg prøver. På shopping ser jeg på skrivebøker, permer og blyanter. Kullet mitt flytter til alle mulige kanter av både landet og verden, og jeg synes egentlig bare det er rart. Hvor ble tiden av? Er jeg ferdig på videregående sånn helt på ekte? Vet ikke helt hvor mye hodet mitt tror på det, men jeg veit jo at det stemmer. 



Jeg er livredd for å savne skolen for mye, livredd for å bli mer usosial enn det jeg allerede er (hehe) og.. nei, egentlig stopper redselen der. Jeg tror ikke jeg gidder å være så redd, fordi dette skal gå bra. Dette skal bli et fint år, og leter jeg innerst inne så kjenner jeg at jeg ser fram til det. Jeg skal gjøre ting jeg aldri før har hatt tid til. Jeg skal lese bøker, gå på tur og drikke kakao. Jeg skal ikke tenke en eneste skoletanke, ikke en innlevering, ikke en prøve, ikke en eksamen. For en liten periode skal jeg bare skru av den SJUKT irriterende prestasjonsknappen jeg har innebygd. I år skal jeg bare være.. bare være. Det er akkurat det jeg skal. Og jeg gleder meg!



Jeg skal prøve å bare være litt blogger i år også. Egentlig har jeg mange idéer, så framover blir jeg nok ikke så fraværende som jeg har vært den siste måneden. Innkjøpsvideoen jeg skrøyt på meg må jeg revurdere, for om jeg skal vise dere alt jeg har kjøpt i hele sommer så vil den nok vare en liten evighet.. Bankkontoen min har felt et par tårer denne sommeren tror jeg, og det var ikke før jeg rydda rommet forrige søndag at jeg innså hvor mye klær og sko jeg faktisk eier. Nå har jeg innført shoppestopp (lol), jeg har virkelig troen på at det skal gå fint (nei). 



(Joda). Nå kjenner jeg egentlig at det er nok babbel, at least for now. Jeg har masse mer å komme med, det lover jeg. Har litt av hvert liggende i arkivet også, kanskje noe skal få gleden av å ligge ute på internett etter hvert. Time will show! Sjukt kult å blande litt engelsk inn i dissa norske avsnitta, det synes jeg. Vi snakkes ♥

try-hard

Her er meg som prøver å kombinere jobbing og blogging:



Altså, det ekke så lett da, med andre ord. Derfor har dere hørt ekstremt lite fra meg de siste dagene. Tror det tar litt tid å lære å kombinere det, men jeg får det sikkert til etterhvert. Må prøve å finne en nettside hvor de selger overskudd, siden jeg trenger det OG jeg er dritgod på nettshopping. Shopping generelt har det blitt mye av i det siste, ikke veit jeg hvorfor. Har bare kjøpt og bestilt i hytt og pine... Stakkars bankkonto. En dag jeg har tid skal jeg sette meg ned og smelle sammen en innkjøpsvideo faktisk. Wait what, en VIDEO??? Drit teit, tenker sikkert mange. Men da tenker jeg at dere kan se på dere sjæl før dere uttaler dere noe som helst, så finner dere sikkert ut at dere ikke er så særlig kule dere heller. Stillinga = 0-0. 

Snakkes!

Ps: skal kanskje sminke meg i morgen.

det står skrevet på panna mi

Halloooo! Alle tror sikkert at jeg klarte å holde bloggen gående i akkurat 3 dager (jeg er ikke sint på dere, jeg vet hvor mange ganger det har skjedd før), men tro om igjen bcuz here I am. I dag krøyp jeg først til korset og støvsugde den forbaska trappa, sånn at mamma kunne bli glad i meg igjen. Etter å ha gjennomført den fantastisk gode gjerningen dro jeg på jobb, og nå er jeg egentlig bare sliten. Tro meg, jeg prøver så godt jeg kan å ikke bare fortelle om hverdagen min her, men det er så sjukt vanskelig. Det kan ha en sammenheng med at hverdagen min er en stor del av livet mitt, ikke veit jeg.

Da jeg kom hjem fra jobb lagde jeg mat, og det neste jeg skal fortelle kommer muligens til å sende alle og enhver på sykehus i sjokktilstand: jeg.glemte.å.ta.bilde.av.maten.min. Dette kom jeg seff på da jeg nesten hadde spist opp. Altså, HVOR urutinert blogger er man da? Heldigvis var det ikke altfor seint, så jeg rakk å ta bilde av den siste biten. Jeg antar at dere hadde slitt med å få sove i natt hvis dere ikke hadde fått se hva annapii spiste til middag i dag, og å stjele nattesøvnen deres er det siste jeg vil. Se her:



Som om ikke det var nok så var jeg urutinert nok til å stave urutinert speilvendt i panna mi. Ikke veit jeg hvorfor jeg absolutt skulle skrive urutinert i panna mi, men jeg tenkte at det liksom ville være en kul effekt på bildene. Jeg oppdaget fort at det ikke ble kult i det hele tatt, hvert fall ikke da det sto speilvendt. Det verste var vel at jeg faktisk prøvde å gjøre det riktig. Jeg veit at det er en eller annen form for miksing og triksing som må til da man skal skrive på panna si i et speil, men det stoppet liksom der. Bedre lykke neste gang, si.





Jaja, fammen støtter meg i alle fall. Det kan hende dere er lei av sminkefrie bilder nå, men jeg er 18 år altså, hvis noen skulle være i tvil. Det ser jo på mange måter ut som at jeg er 13 og det beklager jeg delvis for. Jeg lover at jeg skal sminke meg en vakker dag snart, he-he. TTYL, som jeg pleide å si før, lærte det av Paris Hilton. Hvis dere ikke veit hva det betyr så kan dere google det. Klemz

en sjukt fornuftig mandag

Siden sist har jeg dusja. Det er faktisk det eneste fornuftige jeg har gjort i hele dag? Jeg aner ikke hvor timene har blitt av. Det eneste jeg kan huske å ha gjort i dag er å se på Investigation Discovery, verdens beste tv-kanal (haha). Det er et eller annet med dissa etterforskningsprogrammene med tragiske reconstructions jeg forguder (haha igjen). Jeg lovde mamma å støvsuge trappa i dag, men det har jeg altså ikke gjort. Mest fordi jeg faktisk ikke synes trappa hadde behov for å bli støvsugd, men også litt fordi jeg ikke har giddet. Jeg har tenkt å skylde på at jeg glemte det bort, så jeg håper ikke mamma leser dette før i morgen.







Ellers henger jeg en del med kattene mine på fritida. Han over her er så feit at det faktisk er trist, men ingen i fammen er utdannet personlig kattetrener så vi sliter litt. Hvis noen vet hvordan vi kan slanke Pelle, let me know. Jeg fikk rundt 76 myggstikk av å være ute for å ta disse bildene til le blog, ikke at det gjør noe. Ingenting er mer sexy enn hvite legger med ihjel-klorede myggstikk! Det mener i alle fall jeg.

God natt ♥

idag er jeg en blogger

I dag våknet jeg og bare følte meg som den bloggeren.



Jeg bestemte meg fort for å ta noen bilder av meg sjæl, siden det er veldig vanlig å ha med i innleggene man poster.





Lærte masse i løpet av god-morgen-photoshooten min, for eksempel at jeg bør dusje håret. Og at solbriller innendørs ikke blir noe kult uansett hvordan man vrir og vender på det. Synes forøvrig det er helt greit at jeg droppet sminken på disse bildene, fordi kvisene jeg har i panna skaper en variasjon i mitt ellers så kjedelige ansikt. Det er også høyst på tide å farge bryna, men jeg gidder ikke. Nå skal jeg hive en frossenpizza i ovnen og spise den til frokost. Oh, this glamorouzzz bloglife.

jeg er tilbake-posten

Jeg antar at jeg på en eller annen måte har begynt å blogge smått igjen. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, men jeg skal vel bare prøve meg fram litt I guess. Blogging for meg før var å formidle hva jeg gjorde i løpet av en dag, noe som innebar bilder av hvert måltid jeg spiste, et bilde hva jeg hadde på meg, et bilde av stedet jeg befant meg på og hele den regla. Hvor naturlig det ville vært å kjøre en sånn type bloggstil igjen er jeg ekstremt usikker på, men jeg kan ikke love dere å unnlate hverdagsdetaljer og outfitposter heller... Så vi får se.

Hvor mange som vil følge med på dette lille bloggprosjektet mitt er egentlig ett fett, jeg er bare glad for å skrive. Jeg skal i alle fall tørke støvet av kameraet mitt og drite i å bruke allerede-posta-på-insta-iPhonebilder som illustrasjoner i innleggene mine, da. Det blir sikkert bra. Har også tenkt litt på å kjøre i gang en klassisk spørsmålsrunde, selv om jeg skal innrømme at det føles litt ukomfortabelt. I hovedsak fordi det tar meg tilbake til fortiden og jeg føler meg som en 14-åring igjen (haha), men så må jeg minne meg sjæl på at det faktisk er en bloggreie. Og dette er en blogg. Som jeg har hatt siden jeg var 12 år og som jeg egentlig vet 100% hvordan fungerer, men allikevel presterer jeg å føle at jeg beveger meg ut på ukjent farvann. Rart, hæ? Jeg må le litt av meg sjæl. Kanskje jeg bare skal prøve å ta det helt med ro.... Dette skal trossalt være fristedet mitt.



Vil også bare si tusen takk for all respons på det forrige innlegget jeg skrev, det betyr faktisk veldig mye for meg! Anyways (her kom 14-åring-viben snikende igjen...), jeg tror dette blir gøy. It's on. Vi snakkes!

hold kjeft

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe skumlere enn det å ikke vite noe, det å ikke forstå noe. Som mennesker tror jeg vi alle liker å føle at vi har kontroll. Folk kan godt komme til meg å hevde at de liker den uvissheten livet har med seg. Dette med at det ikke finnes en garanti for noe. Det som skjer, det skjer, liksom. Og det er forsåvidt greit det, det må vi forsåvidt bare prøve å akseptere. Livet kan ikke planlegges. Men jeg liker å planlegge. Jeg liker å vite hva som skal skje videre, jeg liker å følge en plan. Men jeg kan altså ikke planlegge livet mitt, og det stresser meg.

Hva skal jeg bli, da? Hva passer jeg til? Hvor ender jeg opp? I 2016 føler jeg at jeg står overfor et valg som er altfor stort for lille meg. Jeg er liksom ferdig med 13 års skolegang, og jeg skal liksom velge denne mye omtalte veien videre. Hva skal du bli, Anna? Jeg vet ikke. Hva er interessene dine da, Anna? Jeg vet ikke. Kanskje du skulle tatt noen tester på nettet, Anna? Ja, kanskje det. Uvisshet. Usikkerhet. Hjelp? For meg henger det ikke helt på greip hvordan man skal ta et såpass viktig valg når man er på det stadiet i livet at man blir kjent med seg selv. Jeg vet jo faktisk ikke hva jeg vil, jeg vet vel såvidt hvem jeg er.

Men så må jeg spørre meg selv om dette valget er så innmari viktig. Er det det? Etter å ha fundert på dette siden jeg startet på vgs har jeg egentlig valgt å konkludere med at det ikke er så viktig. Hele tiden har jeg vært så redd for å gjøre feil, velge feil. En av mine største frykter må være det å starte på noe, for så å ikke fullføre det. Det samsvarer ikke med kravene jeg stiller til meg selv. Jeg har aldri oppsøkt rådgiveren på skolen når det kommer til karrierevalg, nettopp fordi jeg føler ikke at jeg kan få noe hjelp når jeg ikke kjenner meg selv. Hvordan skal en fremmed dame liksom kunne lede meg i riktig retning? Jeg har aldri forstått det, og det gjør jeg fremdeles ikke. 

Jeg skal ha et friår nå. Et valg jeg har tatt helt selv. Jeg skal jobbe - både på Coop, og jobbe med å finne meg sjæl. Det irriterer meg grenseløst hvordan det blir sett ned på å ta et friår. Jeg tror det er sunnere enn sunnest med et avbrekk. Jeg trenger det, skikkelig. Det er ingenting galt med det, og det betyr ikke at jeg aldri kommer til å studere, fordi det er noe jeg skal. Jeg vet bare ikke hva enda. Og om så jeg ikke hadde hatt en plan om å studere videre - hva så? Hvem er egentlig andre til å fortelle en hva som er rett og galt? Mennesker altså, fy søren. Det finnes faktisk ingen fasit på livet og jeg er så drit lei av at alle skal strebe etter de samme tingene. Go with the flow, ikke sant. Nei, spar meg. Folk får faktisk gjøre det som føles riktig for dem. 

Hva skal du neste år da, Anna? Friår, jobbe. Åja, du skal det du ja hehe. Sikkert klokt hehe. Du må passe på så du kommer deg videre da, det er lett å bare bli på det stadiet vet du hehe. Hold kjeft.

21. mai

Hei. Det er seint og jeg sitter her igjen. Jeg har sittet her ganske mange ganger - i et tankekaos hvor jeg egentlig bare vil skrive litt. Men så klarer jeg ikke å skrive ned tankene mine allikevel, forsåvidt uten å vite helt hvorfor det er sånn. Jeg bare kjenner at jeg har mye på hjertet. Hverdagen er litt tung, uten at jeg kan svare på hvorfor. Jeg bare kjenner det, men jeg klarer ikke å sette ord på hva det er.

Heldigvis er det snart ferie. Ord blir fattige om jeg skal forsøke å beskrive hvor ufattelig lei jeg er av skolen. For et sted. For et himla tungt sted å være. Det er bare så mye på en gang, altfor mye å forholde seg til. Alle fagene, menneskene. Jeg tror ikke at skolen er et sted for meg egentlig, men så er jeg der allikevel. Selvfølgelig. Jeg gleder meg til friår neste år. Få det hele litt på avstand. Men så gruer jeg meg fordi jeg er redd for at jeg kommer til å bli ensom. Det fine med skolen er at den tvinger meg til å være sosial, for gud, jeg har bare måttet innse at jeg er ikke sosial. Det er på en måte ikke noe vits for meg å late som at jeg er det heller. Derfor går jeg egentlig bare ut ifra at ensomt blir en passende beskrivelse for neste år. Men jeg bør vel kanskje ikke ta alle sorgene på forskudd?



Joda, det bør jeg. Det gjør jeg alltid. Det er jo alltid mye bedre å tenke det verste, for da kan det jo bare gå en vei. Men så har det seg vel sånn at det ødelegger mye for meg. Så negativ og så redd. Så sjukt bekymra - tenk om, tenk hvis. Herregud, jeg er lei av meg sjæl også. Det optimale hadde vel vært å få meg selv litt på avstand, men en kjip sannhet er at det ikke går an å ta ferie fra seg selv. Jeg må bare leve med meg selv, da. Derfor skal man liksom gjøre det beste ut av alt og hele den regla der...... 

Jeg veit ikke jeg. Jeg veit ikke hva som skjer, jeg veit ikke hva jeg vil. Jeg bare veit at jeg er sliten. Også veit jeg vel at jeg må ta meg sammen. Gjøre noe med det jeg har kontroll over - gjøre noe med meg sjæl. Det blir jo sikkert dritenkelt. Det gjør meg trist at jeg ikke har opprettholdt bloggingen jeg en gang var så glad i. Frykten (lol) tok over. Så himla skummelt at folk kan lese tankene mine. Så ukomfortabelt at menneskene jeg menger meg med på skolen ser andre sider av meg enn de jeg viser på skolen. Jeg takler det faktisk ikke, jeg har prøvd flere ganger. Jeg har lovet meg selv å begynne igjen da jeg er ferdig på skolen, og jeg ser for meg at det kan skje. Men akkurat nå skal jeg bare holde kjeft en liten stund til. Vi snakkes, kanskje. ♥

en bitteliten hjertesak

Hei, min kjære blogg som jeg titter innom en sjelden gang i ny og ne. Nå klør jeg etter å skrive litt, i forbindelse med at jeg tok meg selv i å bli så sint på de to jakkene jeg eier fra Parajumpers til en verdi av 11 500 kroner, at jeg kastet dem på gulvet med et ønske om å brenne dem opp. 

Jeg kan starte fra begynnelsen. Det startet vel i 10. klasse, jeg ønsket med en Parajumpers Kodiak så hardt at det gjorde vondt. Vet dere hva? Jeg gråt, jeg. Så mye ønsket jeg meg den jævla jakka. Vintersesongen tok slutt, og jeg glemte hele jakka. Våren og sommeren gikk, høsten og skolestart kom. Det gikk mot kaldere tider, og dumme lille Anna hadde startet i 1. klasse på VGS. Jeg ville også eie en merkejakke. Og for meg holdt det ikke med hvilken som helst jakke - jeg måtte jo ha min kjære Parajumpers Kodiak, noe annet var det ikke snakk om. Jeg kom opp med en amazing idé om å bruke konfirmasjonspengene mine på den, så etter mye om og men og overtaling gikk mams og paps med på det. Dro til byen, fant drømmen, betalte og gikk ut fra butikken som verdens lykkeligste jente. Denne jakka skulle jeg ha i maaange år, det var løftet jeg ga til mamma. Jakka var tung, svær og iskald, men det var ikke så farlig. Det var en Parajumpers uansett. Når det gjelder neste kjøp gidder jeg ikke gå så inn i detalj. Det ble i hvert fall vår, jeg skulle ha vårjakke, Parajumpers var fremdeles stuck on my mind, jeg maste meg til en av de populære lightweight-jakkene deres og var suuuperhappy. 

Ikke misforstå meg, disse jakkene er fine de, altså. Jeg har ikke noe imot folk som kjøper dem eller folk som kjøper dyre merketing generelt. Spør dere meg er dette merkepresset noe som får unødvendig mye oppmerksomhet. Om man selv føler dette presset, så burde man gå i seg selv. Man velger selv hva man skal føle og ikke, og hvis du ikke føler deg bra nok fordi du ikke eier et bestemt plagg eller en bestemt veske, er det deg selv du må jobbe med. Ikke legg skylden på samfunnet. Jeg er klar over at det finnes et visst press, men min mening er at man skaper det selv. What ever, har folk råd til det, så kan vel folk få kjøpe akkurat det de vil. Men, mitt syn på merkepress er ikke poenget her.



Det siste året må det ha skjedd noe med meg, og jeg vet ikke helt hva det er. Men jeg blir sint hver gang jeg ser på jakkene mine. Sammenligner jeg prisverdien på jakkene med resten av klesskapet mitt, så er det en enorm forskjell. Det er ikke meg. Familien min er ikke sånn. For herregud, vi har da midler så vi klarer oss, men vi har ikke råd til at alle 3 kidsa i familien skal eie hver sin jakke til 8000 kr liksom. Jeg blir flau over at jeg går med en så dyr jakke, for jeg har egentlig ikke råd til det. Og jeg er ALT annet enn flau over det. Det er ingen skam å ikke ha råd til det "alle andre" har, for jeg er sikker på at det er fler enn meg som eier noe de ikke egentlig "burde" eie. Jeg hører om folk som tar opp fuckings (unnskyld) LÅN???? for å tilfredsstille behovene til barna sine. Jeg føler meg som en idiot når jeg er innom butikker hvor merketing selges, nettopp fordi der sprader jeg inn med den jævla jakka mi, også har jeg overhodet ikke råd til noe som helst inni butikken. 

Jeg sier ikke at klærne vi eier skal gjenspeile hvem vi er som person, men jeg synes bare det er dust at folk som meg nærmest "later" som at de har råd til en sånn livsstil om man kan kalle det en livsstil. Jeg følte kanskje et visst press før, og det er muligens derfor jeg har endt opp med disse jakkene, men den siste tiden har jeg skjønt at det finnes andre verdier her i livet (og myyye finere jakker til en tredjedel av hva jeg ga for PJ-en, he-he). Og det er her jeg synes samfunnet er så skrudd - det handler ikke om dette merkepresset for meg, det handler om å late som å være noe man ikke er. Men folkens, man er ikke fattig selv om man ikke bruker 8000 kr på en jakke. Enkelte steder er det nok slik at man blir dømt for hva man har og ikke har, men om man lar seg dømme, det er opp til en selv. Nå ser jeg ikke en gang hva jeg så i disse Parajumpers-jakkene, og fra bunnen av mitt hjerte (går det an å si?) misliker jeg begge jakkene. Jeg trenger dem ikke, jeg vil ikke ha dem. De gjør ikke at jeg føler at jeg passer inn, derimot gjør de så jeg føler meg utilpass, haha. Jeg tror det er viktig å tenke seg nøye om - det gjorde ikke jeg, og nå angrer jeg. Egentlig må jeg le litt av hele situasjonen, men heldigvis var det egne sløste penger, ikke mamma og pappas.
Man lærer av sine feil, sant? 



Dette ble et rimelig rotete innlegg, men jeg er bare så oppgitt over mennesker som er slik (det inkluderer altså meg). Jeg vet ikke en gang om dette er noe andre tenker, jeg har bare brukt veldig mye tid og energi på å tenke på dette den siste tiden merker jeg. Uansett så håper jeg at alle forstår at jeg ikke har noe imot folk som eier merkejakker og merkevesker og merkeluer og merkesko og merkeblyanter og merkeblomsterpotter og merkedørhåndtak og merkelysestaker, og jeg har heller ikke noe personlig imot de som later som de har råd til å eie alt dette - jeg bare synes det er så vanvittig unødvendig. 

Jeg har kanskje ikke råd til alt mulig rart her i verden, men jeg har alt jeg trenger. Og for meg er det viktigst.

Takk for meg <3333

jeg er ingen

Hei! Den 24. oktober satt jeg og skrev på et innlegg, et innlegg som nå er ferdig og ligger i utkast. Men jeg tørr ikke å poste det.



Det har gått lang tid siden sist. Den 28. april i år skrev jeg "vi snakkes imorgen!", yes, det ble jo suksess. Samtidig som jeg synes det er gøy å skrive, så er det ufattelig ekkelt. Ekkelt at så mange kan sitte og dømme meg, kanskje le av det jeg skriver. Det irriterer meg at jeg som menneske er nødt til å bry meg om hva alle andre tenker hele tiden, og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste. Jeg er sikker på at de aller fleste har det i bakhodet, enten de tørr å innrømme det eller ikke.

Greia er den, at for tiden er det jo et enormt fokus og et enormt press på alt. Man skal prestere godt over alt, man skal se bra ut, alt teller og alt legges merke til. Men husk på at uansett hva man gjør, så må man ikke tro man er god nok. Vi blir fortalt at det er viktig å ha et sunt forhold til mat, kropp og helse. Men hva med å ha et sunt forhold til seg selv? For herregud, det har ikke jeg i allefall.

Jeg forteller meg selv at jeg ikke klarer ting. Jeg trykker meg selv ned, bevisst. Jeg skal ikke være noe, men jeg skal gjøre alt riktig likevel. Jeg må konsentrere meg om noe så naturlig som å puste, jeg må puste på riktig måte, jeg kan ikke puste rart. Det høres jo helt villt ut. Jeg kan ikke huske sist jeg ikke bekymret meg for noe. Hele tiden tenker jeg over hvordan jeg ser ut fra andres synspunkt. I noen situasjoner vil jeg ikke snakke, redd for at noen skal syntes at stemmen min er rar. Jeg vil ikke le, latteren min er rar. Meningene mine betyr ingenting, jeg er bare rar. Jeg føler meg utilpass og annerledes. Jeg føler meg ikke flink nok. Jeg føler ikke jeg har noe å bidra med. Jeg føler folk er med meg fordi de føler de må, ikke fordi de vil. Er det sånn? Forhåpentligvis ikke. Men allikevel, dag etter dag, planter jeg disse tankene i hodet mitt og der er de stuck. 



Er det sunt? Er det bra? Nei. Ikke på noen som helst måte. Men jeg vet så godt at jeg ikke er den eneste. Hvordan skal man kunne ha et såkalt sunt forhold til alt mulig rart, når man ikke har et sunt forhold til seg selv en gang? Jeg er så jævlig oppgitt over meg selv, men mest av alt er jeg oppgitt over samfunnet vi lever i. Hva slags bilder vi har av ting og måten vi er dømmende på, måten vi håndterer ting, måten vi får hverandre til å føle oss små på, måten vi trykker hverandre ned på, hvor lite alle tåler (dette er inkludert meg selv). Hvorfor klarer vi ikke å løfte hverandre opp? Fremtiden, hjelp. Jeg blir redd. Jeg blir sliten av tanken på fremtiden. Herregud.

fin start på uka




Heiii ♥ Åpner macen for første gang siden torsdag. Wow, dette er alt annet enn normalt. Første delen av helgen ble tilbragt hos Joachim, og den siste delen av helgen oppholdt jeg meg på et 4h-arrangement i Ål. Bra helg med andre ord! Har vært overraskende uthvilt i hele dag, så jeg har hatt en bra mandag. "Bra" og "mandag" er sjeldent å finne i en og samme setning, faktisk. Gjøremål som rydding av rommet og badet har jeg fått unna - det trengtes. Ellers tok jeg meg en joggetur i kveldssola, verdens beste terapi. Resten av kvelden skal jeg bruke under dyna med paradise på skjermen, såå snakkes vi imorgen! Ha en fin kveld alle i hop ♥

Hatt en bra helg?

clinomania



Å være tilbake på skolebenken uten døgnrytme er et evig mas. Jeg kommer hjem, sovner, sover i flere timer og blir ikke trøtt på kvelden da jeg faktisk burde sove. Dagen idag er preget av dette - fire timer søvn på ettermiddagen idag ødelegger nattesøvnen min totalt. Jeg har noe å jobbe med sånn sett.... Den siste timen har jeg bare sett på episoder av Sweatshop. Tårene trillet i episode 5, fy søren, verden er et urettferdig sted. Jeg er så jævla heldig, jeg. At jeg ikke setter mer pris på det jeg har er til å få dårlig samvittighet av, virkelig.

nike shorts







Kjøpte denne superfiine treningsshortsen fra Nike for ikke så lenge siden. Den kostet 250 kr og jeg har den i S, liitt stor bak men det går greit. Synes det er utrolig fresht med oransjfargen på siden, jeg blir liksom i godt humør av å se på den, hahah!

Fiin, ikke sant?

sunny days



Hei dere! Det er så sinnsykt fint vær om dagen, jeg føler nesten at jeg har sommerferie. Dessverre er det tilbake på skolebenken på onsdag, og nå for tiden er det virkelig mye å gjøre på skolen. Blir både stressa og i dårlig humør av tanken, men det skal bli godt å få ting unnagjort. Nå skal jeg straks dra til Joachim, såå det blir koselig! Vi snakkes, mine kjære ♥

skogen













Enkelte dager er jeg skikkelig takknemlig for at jeg bor her jeg bor - idag er en sånn dag. Mattekunnskapene mine er latterlig dårlige, så jeg skal ikke komme med et cirkatall på antall meter jeg må gå for å komme til skogen (.....heheh), men det er alt annet enn langt i hvert fall. Og see så fint! Tok med meg kameraet på en liten gåtur, egentlig bare for å komme meg ut litt haha. Det er deilig, da!

Ha en fiiin dag ♥

my definition of beauty

morning







God morgen dere! Jeg kunne jo skrytt på meg en glamorøs morgen og skrevet om den, men nei. Jeg våknet litt før 11 med håret til alle kanter, mat var den første tanken som slo meg (som alltid ). Jeg fant en eller annen frokostblanding jeg aldri hadde smakt før i skapet og dynket den i bringebærsyltetøy og melk. For å være ærlig var det ikke noe annet enn kvalmt, sååå jeg tror sånn ca halve skålen sto igjen eller noe. Nok om det - idag er været fantastiiisk, så jeg tror nesten jeg skal ut en tur. Snakkes senere 

blogmode on

Hei! 3 måneder har gått siden jeg sist oppdaterte dere. Fra 17. januar til 17. april har egentlig livet mitt bestått av det samme som det alltid har gjort. Ingen spesielle nye hendelser i livet mitt med andre ord. Det eneste jeg kan komme på som er verdt å nevne, må være at jeg faktisk var på Brad Paisley-konsert i mars. Lise tok med en venninne, typen sin og meg til Oslo spektrum for en opplevelse for livet (hvertfall for min del). Jeg er nok ingen countrygirl, men jeg må innrømme jeg ble rimelig forelsket etter den konserten! Wow. 

Budskapet jeg egentlig planlegger å komme med nå, er at jeg er tilbake på bloggfronten igjen. Eller, jeg skal i hvert fall prøve. Det går mot lysere tider, jeg er glad og jeg ønsker ikke at verken kameraet mitt eller bloggen skal ligge og støve ned et sekund til - nå er det blogmode on. Jeg trenger et eller annet jeg kan holde på med ved siden av mitt ellers så kjedelige liv, og dette er midt i blinken. Jeg har tenkt lenge på å melde dette comebacket, soooo here I am.



Dere må bare komme med forslag til blogginnlegg dersom dere har noen ønsker altså, så skal jeg se hva jeg får til. Jeg håper virkelig jeg klarer å holde bloggen oppegående fremover, slik at kanskje noen har lyst til å lese hvert fall, hahah. Dere får følge med!

Vi snakkes!

alt jeg skulle ønske





Hei! Lenge siden sist nå. Det har bare blitt litt mye for meg i det siste - dagene har gått i ett og jeg har ikke fått gjort noe som helst nyttig, ved unntak av å trene. Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til å fikse meg hver dag, men jeg orker ikke. Jeg orker ikke å sminke meg bare for å fjerne det igjen når jeg kommer hjem. Jeg skulle ønske jeg hadde et ryddig rom jeg kan ta bilder på, men det har jeg heller ikke for tiden. Skulle ønske jeg hadde et spennende liv, med nye opplevelser, nye innkjøp, nye bilder, noe nytt hver dag. Men sånn er det ikke! Skulle vel egentlig ønske at jeg hadde overskudd til alt jeg vil, men alle kan ikke få det som de vil hele tiden såå

stort savn













..åh, som jeg savner sommer ❤ Og Kypros ikke minst. Blir gal av å se på sånne bilder som disse.

Flere enn meg som allerede lengter etter sommer og varme??? Plis si ja

la meg sove

Dette er ikke innafor. Jeg vil sove minst 6 timer til, spise et eller annet usunt, gjøre akkurat det som passer meg. Bare én uke til hadde vært så ufattelig deilig. Men neida, nå er hverdagen tilbake for fullt. Denne natten har bestått av 98% prison break og 2% søvn (unnskyld mamma hvis du leser dette). Jeg klarte bare ikke å sovne. 



Jeg aner ikke hvorfor jeg oppdaterer bloggen nå, dette har skjedd sånn cirka aldri??? Eller jo forresten, jeg husker når jeg gikk i sånn 7. klasse - sto opp tidlig for å få blogget. For de 7 leserne jeg hadde. Måtte jo si ifra om at jeg dro på skolen vet dere! Anyway, nå venter en laang dag på skolen. Heldigvis er mandag en rolig dag og jeg slutter halv 2, så kanskje den ikke blir såå lang allikevel. Timeplanen min er faktisk verdens deiligste! Kunne delt den med dere, men heldigvis har jeg høy nok IQ til å forstå at det er sånn cirka overhodet ikke interessant å lese om.

Ha en fin dag 

uten masken



morgenstund


God morgen! I natt har Lise sovet hos meg, og vi kom oss i seng seent. Allikevel klarte vi å våkne før 11 idag, så vi er stolte altså. Vi skal ut å ta bilder nå, stakkars Lise må vente på meg fordi jeg prioriterer bloggingen, hahah. Senere idag skal jeg faktisk være med en venninne å ri, så det blir nok gøy! Talk to you later



videoblogg: julegaver 2013

Jeg er hvertfall strålende fornøyd. Gjerne kom med forslag til fremtidlige videoblogger! 

Fikk dere noe fint til jul?

jeg vil lese din blogg

Hei dere!



Nå skal jeg sette meg ned å redigere filmen jeg har lovet, og mens den laster seg opp hadde det vært kjekt med noen nye blogger å titte innom. Litt inspirasjon slår aldri feil! Synes det er veldig gøy å se hvordan andres blogger er, så ikke se bort ifra at jeg blir fast leser heller!

Hva er din blogg? 

this is crazy

Heeei! Herregud, 14. plass på topplisten i Norge? Dette er jo galskap, hahah jeg er såå glad. Uansett hva som skjer videre sånn sett så er jeg helt villt takknemlig! Dere er så snille alle sammen ❤

Idag sto jeg opp altfor seent. Hadde planer, men de kunne jeg bare glemme når klokka var så mye. På en skala fra 1 til 10 overrasker dette meg 0 for å si det sånn, dette er såå typisk meg. Jeg ryddet rommet og ordnet meg før jeg dro til Joachim. Nå sitter jeg her da, og blogger. Det er deilig å være tilbake igjen med bloggingen egentlig! Har masse motivasjon.




Imorgen håper jeg på å få til en liten video, så hold dere oppdatert. Gjerne kom med forslag til hva dere vil se på bloggen! Da blir jeg glaad. Vi snakkes!

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016
hits