hold kjeft

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe skumlere enn det å ikke vite noe, det å ikke forstå noe. Som mennesker tror jeg vi alle liker å føle at vi har kontroll. Folk kan godt komme til meg å hevde at de liker den uvissheten livet har med seg. Dette med at det ikke finnes en garanti for noe. Det som skjer, det skjer, liksom. Og det er forsåvidt greit det, det må vi forsåvidt bare prøve å akseptere. Livet kan ikke planlegges. Men jeg liker å planlegge. Jeg liker å vite hva som skal skje videre, jeg liker å følge en plan. Men jeg kan altså ikke planlegge livet mitt, og det stresser meg.

Hva skal jeg bli, da? Hva passer jeg til? Hvor ender jeg opp? I 2016 føler jeg at jeg står overfor et valg som er altfor stort for lille meg. Jeg er liksom ferdig med 13 års skolegang, og jeg skal liksom velge denne mye omtalte veien videre. Hva skal du bli, Anna? Jeg vet ikke. Hva er interessene dine da, Anna? Jeg vet ikke. Kanskje du skulle tatt noen tester på nettet, Anna? Ja, kanskje det. Uvisshet. Usikkerhet. Hjelp? For meg henger det ikke helt på greip hvordan man skal ta et såpass viktig valg når man er på det stadiet i livet at man blir kjent med seg selv. Jeg vet jo faktisk ikke hva jeg vil, jeg vet vel såvidt hvem jeg er.

Men så må jeg spørre meg selv om dette valget er så innmari viktig. Er det det? Etter å ha fundert på dette siden jeg startet på vgs har jeg egentlig valgt å konkludere med at det ikke er så viktig. Hele tiden har jeg vært så redd for å gjøre feil, velge feil. En av mine største frykter må være det å starte på noe, for så å ikke fullføre det. Det samsvarer ikke med kravene jeg stiller til meg selv. Jeg har aldri oppsøkt rådgiveren på skolen når det kommer til karrierevalg, nettopp fordi jeg føler ikke at jeg kan få noe hjelp når jeg ikke kjenner meg selv. Hvordan skal en fremmed dame liksom kunne lede meg i riktig retning? Jeg har aldri forstått det, og det gjør jeg fremdeles ikke. 

Jeg skal ha et friår nå. Et valg jeg har tatt helt selv. Jeg skal jobbe - både på Coop, og jobbe med å finne meg sjæl. Det irriterer meg grenseløst hvordan det blir sett ned på å ta et friår. Jeg tror det er sunnere enn sunnest med et avbrekk. Jeg trenger det, skikkelig. Det er ingenting galt med det, og det betyr ikke at jeg aldri kommer til å studere, fordi det er noe jeg skal. Jeg vet bare ikke hva enda. Og om så jeg ikke hadde hatt en plan om å studere videre - hva så? Hvem er egentlig andre til å fortelle en hva som er rett og galt? Mennesker altså, fy søren. Det finnes faktisk ingen fasit på livet og jeg er så drit lei av at alle skal strebe etter de samme tingene. Go with the flow, ikke sant. Nei, spar meg. Folk får faktisk gjøre det som føles riktig for dem. 

Hva skal du neste år da, Anna? Friår, jobbe. Åja, du skal det du ja hehe. Sikkert klokt hehe. Du må passe på så du kommer deg videre da, det er lett å bare bli på det stadiet vet du hehe. Hold kjeft.

8 kommentarer

Helena Westergren

25.06.2016 kl.20:43

ENIG! veldig bra skrevet

25.06.2016 kl.20:46

Dette var veldig bra skrevet Anna , tenk om andre kunne være like ærlig

tanketromling

25.06.2016 kl.21:27

Hmm, synes du går inn for to sunne ting, jeg. Du går inn for kontroll. Du liker kontroll. Og du er jente. Jeg tror jenter skal ha kontroll. De er tross alt redebyggere.

Det neste du nevner er at du liker å bestemme selv. Også et veldig godt og sunt feminint prinsipp.

Så jeg kan ikke annet enn å si at du virker som en veldig fornuftig dame.

Andrea

25.06.2016 kl.23:31

Å ta et friår er den beste avgjørelsen jeg har tatt - håper det blir det samme for deg. Lykke til med å finne deg sjæl!

Ellen

26.06.2016 kl.05:05

Jeg ville bare gønna påog prøvd noe. Det værste som kan skje et at det ikke passer, men er fort gjort å snuble over en jobb du trives i.

Da gar du liksom det som erfaring da. Alltid godt for noe 👏👏

Anna Hofton

26.06.2016 kl.05:22

Ellen: Kanskje, men jeg ser ikke på å velge et studie, kanskje flytte, ta opp studielån +++ for så å finne ut at det ikke funker som gunstig for meg. Det ville vært ekstremt demotiverende. Erfaring, kanskje, men jeg synes det er bedre (i alle fall for meg) å ta et friår og bruke tiden til hjelp. Arbeidsefaring tenker jeg er minst like verdifullt!

26.06.2016 kl.12:21

Innamarri bra skrevet, Anna!! Er spesielt flere foreldre som burde lese dette!

Sarah

27.06.2016 kl.03:38

Åhh, kjære deg! Får litt vondt i hjertet mitt når jeg leser dette. Det og ta et friår er ingen skam!!! Dette er noe jeg syns så mangle flere burde gjøre, det er så mye tyngre og starte på noe å ikke fullføre fordi du valgte feil i en hoi og en hast i planleggingen av russemåneden og eksamene... Se på meg, jeg er 20 år gammel og er ikke ferdig med VGS enda, fordi jeg skulle følge strømmen å velge linje på VGS som nesten var forventa at jeg skulle, så gikk det dritt. Nei, Anna! Bruk dette året på noe som gir mening for deg, det vil du få så mye igjen får. Du er ung, og har så mange år og muligheter på deg. Lykke til, og KOS DEG!

Skriv en ny kommentar

hits